Slagrehabilitering generelt

Forskning viser at tidlig og aktiv rehabilitering øker sjansene for å gjenvinne tapte funksjoner.

Hva som er den mest ideelle form for slagrehabilitering er ikke avklart, men det er behov for god motivasjon kombinert med tilstrekkelig mengde, intensitet og varighet av treningen. Det er også viktig at rehabiliteringen forankres i den slagrammedes livssituasjon og det livet som skal leves videre, enten det dreier seg om rehabilitering i sykehus, i annen institusjon eller i hjemmet.

For slagrammede betyr dette en målrettet prosess som bør begynne første dag etter slaget. Behovet for og varigheten av rehabiliteringen vil variere sterkt fra person til person. Rehabilitering vil ikke si ”å gjøre frisk”, men derimot hjelpe den enkelte til egen mestring av sitt funksjonsnivå og sin hverdag med tanke på aktivitet og deltakelse. Målet med rehabiliteringen er å forbedre funksjon og/eller hindre tap av funksjon, og å oppnå høyest mulig grad av uavhengighet, fysisk, psykisk, sosialt og erversmessig.

Rehabilitering

Rehabilitering kan ikke bare sees på som en medisinsk behandling eller et enkeltstående tiltak innenfor opptrening. Etter utskrivelse fra sykehus og når en kommer hjem er en ofte usikker på hvordan livet kommer til å bli. En må som slagrammet gjennom egne erfaringer for å tilpasse seg en ny livssituasjon. Det er viktig å forsøke å gjenoppta så mye som mulig av det sosiale liv. Å opprettholde sosiale kontakter med familie, venner, arbeidskamerater, klassekamerater og naboer er en naturlig del av rehabiliteringsprosessen.

Rehabilitering betyr å ”gjeninnsette i verdighet”. I St.meld. nr. 21 Ansvar og Meistring (Rehabiliteringsmeldinga) 1998-99 defineres rehabilitering som: ”En tidsavgrenset planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet”.

Tredjedel

Av de 15 000 personene i Norge som hvert år får hjerneslag vil om lag en tredjedel gjenvinne full eller tilnærmet full funksjon og en tredjedel vil dø. Den siste tredjedelen vil ha en varig funksjonshemning som påvirker dagliglivets aktiviteter og kan medføre avhengighet av andre. Mange av de som overlever et hjerneslag vil derfor trenge rehabilitering, og mange slagrammede vil være avhengig av hjelp og støtte av andre mennesker og av samfunnet.