Detaljer

Av Freddy Ulvseth

Så snart man er registrert i helsevesenet med et hjerneslag, vil det automatisk åpne seg for ulike rettigheter, derfor er det viktig at man ved misstanke om hjerneslag oppsøker sykehuset.
På sykehuset vil da pakkeforløp slag bli fulgt og man blir fulgt opp på riktig måte.
Under finner du noen av rettighetene man får etter et hjerneslag.

1. Rett til helsehjelp og rehabilitering

• Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og kommunen, inkludert akuttbehandling, rehabilitering og oppfølging.
• Kommunen skal tilby fysioterapi, ergoterapi og logoped ved behov.
• Individuell plan og koordinator for helhetlig oppfølging.

2. Økonomiske ytelser fra NAV

• Sykepenger ved sykdom.
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) ved redusert arbeidsevne.
• Uføretrygd ved varig nedsatt arbeidsevne.
• Grunnstønad og hjelpestønad for ekstrautgifter og pleiebehov.
• Pleiepenger for pårørende.
• Bilstønad og transporttilskudd ved funksjonsnedsettelse.
• Hjelpemidler som rullestol, ganghjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet.

3. Pasient- og brukerrettigheter

• Rett til brukermedvirkning i behandlingsvalg.
• Rett til å velge behandlingssted.
• Rett til pasientreiser (dekning av reiseutgifter).
• Klage via Pasient- og brukerombudet eller Helseklage.

4. Opplæring og støtte

• Tilbud om lærings- og mestringskurs for slagrammede og pårørende.
• Tilgang til likemannsarbeid (støtte fra andre i samme situasjon). 

5. Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA)

• Hva er BPA?
  En ordning som gir personer med stort og langvarig behov for assistanse mulighet til å styre tjenestene selv. Du kan selv bestemme hvem som skal være assistent, hva de skal gjøre og når.
• Hvem har rett til BPA?
  • Under 67 år, med behov for assistanse i mer enn 2 år og over 32 timer per uke.
  • Kan også innvilges ved 25–32 timer per uke hvis kommunen ikke kan dokumentere at BPA er vesentlig dyrere enn andre tjenester.
  • Har du fått BPA før 67 år, beholder du ordningen etter fylte 67.
  • Foreldre til hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne kan også ha rett til BPA.
• Hvordan søker du?
  Søknad sendes til kommunen, som har plikt til å gi skriftlig vedtak. Du kan klage til Statsforvalteren hvis du får avslag.

6. Hjelpemidler og aktivitetshjelpemidler fra NAV

• Hjelpemidler:
  NAV dekker hjelpemidler for å bedre funksjon i hverdagen, til bolig, arbeid, utdanning og fritid. Dette inkluderer:
  • Bevegelseshjelpemidler (rullestol, rullator)
  • Hørsel- og synshjelpemidler
  • Kommunikasjonshjelpemidler
  • Tilrettelegging i hjemmet og på arbeidsplassen
    Søknad skjer vanligvis via kommunal ergoterapeut eller fysioterapeut.
• Aktivitetshjelpemidler:
  • Formål: Gi personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i fysisk aktivitet og fritid.
  • Hvem kan få? Over 26 år, medlem av folketrygden, og med varig funksjonsnedsettelse.
  • Egenandel: 10 % av kostnad (maks 7 000 kr for nytt utstyr, 2 000 kr for brukt).
  • Eksempler: Spesialutviklede sykler, ski, kjelker, treningshjelpemidler.
  • Viktig: Ordningen er rammestyrt – når budsjettet er brukt opp, må du vente til neste år.

Detaljer

Av Freddy Ulvseth

Bli med på høstens hyggelige slagcaféer! Vi er glade for å kunne meddele at LFS-Agder nå starter opp igjen med våre populære månedlige slagcaféer! Dette er et åpent og inkluderende tilbud for alle som ønsker å møtes til en hyggelig stund med god stemning, kaffe, vafler og sosialt samvær.

Les mer …

Detaljer

Av Jan Olav Bollmann

Landsforeningen For Slagrammede tilbyr disse produktene til sine medlemmer.
Bestillinger sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Varene må betales med VIPPS til nr 725768 før de blir sendt

Detaljer

Av LFS

Alle som melder sin interesse er med i trekningen av et drømmedøgn på Sommerro hotell i Oslo, med inngang til Vestkantbadet velvære og en 3-retters middag i Ekspedisjonshallen.

Les mer …

Detaljer

Av Jan Olav Bollmann

Detaljer

Av Jan Olav Bollmann

Hjerneslag rammer noen som skader nakken i ulykker. Mange sliter med smerter, hodepine og andre plager som en følge av skaden. Dette gjelder også en del av LFSs følgere som har langvarige problemer på grunn av nakkeskade og slag.

LFN – Landsforeningen for nakkeskadde - har erfart at både pasienter og helsepersonell har behov for mer kunnskap om plager, diagnostisering og rehabilitering etter nakkeskade. Dette er en erfaring som vi i LFS deler, så vi tror at LFNs nye filmer er nyttige for våre medlemmer også.

På https://nakkeskade.lfn.no/ kan du nå se nye filmer for å få vite mere om dette, og dele dem med andre. Rehabilitering, smertelindring, hverdagsmestring, kognitive utfordringer, humør og fatigue er tema for noen av filmene, og dette er relevant for mange som sliter med langvarige plager (både på grunn av nakkeskade og av andre årsaker).

I filmene deler flere nakkeskadde og pårørende sine erfaringer. Der deltar også smertepsykologer, manuellterapeuter, leger, og andre behandlere som gir råd og gjør rede for ny kunnskap basert på klinisk praksis og forskning.

Filmene er gratis for alle; både pasienter, pårørende og helsepersonell. Filmene er utviklet med støtte fra Stiftelsen Dam gjennom Norges Handikapforbund og kvalitetssikret av fagfolk.

Se og del!

Detaljer

Av Jan Olav Bollmann

Denne erklæringen forteller om hvordan Landsforeningen For Slagrammede samler inn og bruker personopplysninger for besøkende på nettsiden.

Hvem er behandlingsansvarlig?

Daglig leder er på vegne av Landsforeningen For Slagrammede behandlingsansvarlig for selskapets behandling av personopplysninger.
Vi samler ikke inn personopplysninger på våre nettsider.

Cookies (informasjonskapsler på nettsiden)

Landsforeningen For Slagrammede vil kunne registrere visse opplysninger om besøk på nettsiden gjennom cookies(informasjonskapsler).
Informasjonskapslene registrerer besøk på hjemmesiden i anonym form som gir oss grunnlag for å forbedre og utvikle denne.

Utlevering av opplysninger til tredjeparter

Vi levere ikke ut opplysninger til tredjepart.

Detaljer

Av Jan Olav Bollmann

Foreldrekontakt: Merethe Meland
Tlf etter kl. 20.00: 483 04 898
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Detaljer

Av Jan Olav Bollmann

LFS har publisert en rekke videoer på Youtube.
Du finner dem alle her: https://www.youtube.com/@landsforeningenforslagramm2318/videos 

Alle videoer

Detaljer

Av Jan Olav Bollmann

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan?

Helsedirektoratet har gitt ut «Veileder til forskrift om individuell plan 2010». Veilederen er et hjelpemiddel i arbeidet med individuell planlegging og gir nærmere utdyping av praksis. I forbindelse med nytt og revidert lovverk blir denne utgaven av veilederen revidert.

Individuell plan er en rettighet

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv – i dag og i fremtiden.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er hjemlet i helselovgivningen og trer i kraft fra 1. januar 2012. Rett til individuell plan følger for øvrig også av NAV-loven fra 2006, lov om sosiale tjenester i NAV fra 2009 og barnevernloven. Nærmere informasjon under menypunktet Lovgrunnlag.

Individuell plan forutsetter samhandling

Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet.

Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Dette er tydeliggjort i ny og revidert lovgivning i samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten har imidlertid plikt til å medvirke. Kommunen skal tilby pasient/bruker en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging, samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

I spesialisthelsetjenesten skal det oppnevnes koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, jfr § 2-5a. Denne erstatter tidligere pålegg om pasientansvarlig lege. Koordinator skal «sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsoppholdet og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan». Det sies samtidig at denne bør være lege, men at annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.

Formålet med Individuell plan

Individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.

Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. Videre skal det foretas en vurdering om tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakers bistandsbehov skal koordineres.
Individuell plan skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

Helsedirektoratet gjennomførte i februar og april 2011 en kartlegging av bruken av individuell plan (IP) i landets kommuner.

Se resultatet av kartleggingen her