Hukommelse

De aller fleste slagrammede har dårligere kapasitet enn før til å ta inn og lagre (huske) ny informasjon.

Spesifikke hukommelsesvansker er uvanlig etter hjerneslag. Derimot har de aller fleste dårligere kapasitet enn før til å ta inn og lagre (huske) ny informasjon.

Slagrammede med afasi har særlig problemer med å huske hva forskjellige gjenstander, personer eller handlinger heter, og hvilke ord eller navn som er knyttet til dem.

Slagrammede med oppmerksomhetssvikt kan ha vansker med å følge med på riktig tidspunkt eller kan ”glemme seg bort” uten egentlig å ha glemt.

Vansker med oppmerksomhet/konsentrasjon kan også føre til vansker med hukommelse. Mange med hukommelsesvansker opplever det som lettere å huske når en kan kjenne igjen noe eller har ”knagger” å henge det som skal huskes på.

Hukommelsesvansker oppfattes ikke sjeldent som manglende vilje til å huske og kan medføre moralisering eller irritasjon fra andre. Ved hukommelsessvikt anbefales først og fremst opplæring i teknikker for å erstatte den svekkede hukommelsen. Dette kan for eksempel være å lære å skrive ned korte beskjeder, bruke mobiltelefoners alarm-, avtale- eller kalenderfunksjon eller andre hjelpemidler for formålet.