Hjerneslag defineres av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær årsak som vedvarer i mer enn 24 timer eller fører til død.
Video opphav: Norsk Helseinformatikk
Fokale forstyrrelser i hjernen kommer til uttrykk i form av nevrologiske utfall som lammelser, sansetap, taleforstyrrelser eller bevissthetsforstyrrelser. Med vaskulær årsak menes at årsaken til hjerneslaget er svikt i blodtilførselen til deler av hjernen eller blødning i hjernen.
Hjerneslag rammer hvert år ca. 12.000 personer i Norge, er den tredje hyppigste dødsårsaken, er en dominerende årsak til alvorlige funksjonsnedsettelser. Hjerneslag har derfor store konsekvenser både for den enkelte som rammes, for pårørende, og for helsetjenesten og samfunnet.
Hjerneinfarkt / Hjerneblødning
Hjerneslag omfatter hjerneinfarkter (85-90%) som oppstår som følge av en blodpropp. Blodpropper kan oppstå i selve hjernen, i pulsårene på halsen, eller det kommer blodpropper fra hjertet som skyldes flimmer, uregelmessige slag eller klaffefeil. Blodpropp skyldes ofte åreforkalkning i blodkarene, som blokkerer for blodtilførselen til hjernen.
Hjerneblødninger (10-12%) som oppstår som følge av blødning ved at en blodåre i hjernen brister, og blodet danner en blodansamling i området som er rammet. I tillegg kommer hjernehinneblødninger (3-5%) som er en akutt blødning fra store og middelsstore pulsårer inne i skallen, men utenfor selve hjernen.
Dødeligheten ved hjerneslag har gått ned i løpet av de siste ti-år. De fleste som får hjerneslag er eldre mennesker. Det er likevel viktig å merke seg at en del av slagpasientene er relativt unge mennesker selv om den aldersrelaterte insidensen synes å være ganske uforandret. Som en følge av økning i andelen eldre vil antall slag i Norge trolig øke med 50% i de neste 20 år, hvis ikke forebygging av slag blir mer effektiv. (Insidens = antall nye tilfeller av en sykdom dividert med befolkningstallet).